Introduksjon
Temperatur er en av de viktigste målene i fysikken, og det har vært flere forskjellige enheter brukt for å måle den gjennom historien. I dag brukes Celsius-systemet til dette formål, men hva er egentlig dette systemet? Hvor kommer navnet fra og hvordan fungerer det?
Historie og opprinnelse
Celsius-systemet har sine røtter i 18.-årsjaren på 1700-tallet, da casinocelsius.co den svenske astronomen Anders Celsius (1701-1744) presenterte sin egne temperaturskala. Han kalte det «værmemperatur», og det bestod av følgende punkter:
- Nødvendig å nå opp til væskedel på 100°
- Nødvendig å nå ned i is del på -40°
Denne skalan ble senere revidert, og den moderne Celsius-skalen som brukes i dag, har følgende punkter:
- Frysepunkt for vann: 0°C
- Kokepunkt for vann: 100°C
Fungeringen av Celsius-systemet
Celsius-systemet baserer seg på et linje-delt temperaturskala, der hver grader graden er delt inn i 10 minutter. Dette gjør det mulig å måle temperaturen til en størrelse med stor nøyaktighet.
Den moderne Celsius-skalens basispunkt for definering av temperatur enheten, var den såkalte triple-punktet (det punktet der vann fremkaller to ganger i én prosess). Dette punktet ble innført på grunnlag av oppdagelsen at det eksisterer tre faser ved en bestemt temperaturen når vann kjøles ned, og denne enheten er definert til:
- 0,01 K (kelvin) = 1 grad Celsius
Type og variasjoner
Det finnes flere forskjellige type temperaturskalor som brukes i dag. Blant annet:
- Fahrenheit-skala
- Kelvin-skalen (kjøle- eller värme-delta)
- Réaumur-skala (brukt fram til slutten av 1800-tallet)
Fahrenheit-systemet er blitt erstattet med Celsiusystemet i de fleste land, men noen regioner og myndigheter kan fremdeles ha beholdt det.
Lovlige eller regionale forskjeller
Lagring og formidling av temperaturdata har et viktig rolle innenfor flere felter som meteorologi, medicin og industriell teknikk. Noen land har egne enhetstyper for temperaturen som brukes i de enkelte områder.
Eksempel på dette er Fahrenheit-skala som fremdeles brukes noen steder. Et annet eksempel er et ønske om å tilpasse det lokale kulturelle og dagliglivets målsettinger, blant annet når det gjelder forventninger av temperatur.
Frie spill- og demo modeller
Finn spillet Celsius-system har ingen avgjørende funksjon til fritt-spille eller demo-modeller. I noen fall kan man få muligheten å forske på dette systemet med forskningen selv, men disse sporene vil i regelen være av meget begrensede karakter.
Real money vs free play
Real money games er ikke en del av det vanlige bruk for Celsius-systemet; det handler først og fremmest om matematiseringen av den fysiske enheten for temperaturen. Men noen spill-kanaler kan også bruke dette systemet i egne spill eller demo modeller.
For- og motargumenter
Celsius-system har sine egne styrker, men det er viktig å kjenne til dens begrensninger: den måler bare temperatur i en bestemt enhet, ikke andre fysiske størrelser. Eksempler på noen for- og modargumenter til dette systemet følger herunder:
Fordeler
- Det brukes over hele verden som det eneste offisielle temperaturenhet.
- Temperaturskalan er lett å forstå og å minnes, da den har to viktigste punkter: frysepunkt på 0°C og kokepunkt på 100°C.
Mangeler
- Det finnes flere variasjoner av temperatur enheten enn hva som noen ganger antas.
- I noen regioner kan det være mulig å bruke eldre systemer for temperaturen, blant annet Fahrenheit-skala.
Vanlige feilslag eller myter
Vanligvis er noen mytiske oppfatninger om hvordan Celsius-system fungerer. Her følger en oversikt over noen av dem:
- Myten at 0 grader på Kelvin skalen samsvares med frysepunkt for vann i de eldre temperatur enhetene.
- Forskjellen mellom Kelvin og Fahrenheit er ikke den største feilen; den største skilleren ligger fremdeles mellom disse to.
Bruksmuligheter
I dag brukes Celsius-system i mange fagområder: medicin, meteorologi, industriell teknikk osv. Dette systemet har sin rolle og verdighet innenfor matematisk beskrivelse av temperaturen på en måte som er lett å forstå.
Faglige retningslinjer
Når det gjelder bruken av Celsius-system i ulike sammenhenger, vil man finne forskjeller mellom fagfeltene. Blant annet brukes de enkelte temperatur enheter oftest der hvor den lokale kulturelle tilpasning er et avgrensende element.
Eksempel på dette er hvordan noen land og regioner fremdeles har beholdt eldre skalar for å måle temperaturen innenfor ulike områder (som blant annet meteorologi).
Faglige vurderinger
Det finnes flere forskjellige fysiske enheter, blant andre Kelvin. Det er viktig at det som brukes i hverdagslivet og i ulike sammenhenger passer med den internasjonale standarden.
Blant annet bruke noen land sine egne temperatur skalar for å måle temperaturen innenfor enkelte områder (som blant andre meteorologi).
Kritiske synspunkter
Når det gjelder bruk av eldre systemer for temperaturen som Fahrenheit-skala, kan man mene at dette er uheldig ettersom den internasjonale standarden til nå ikke tillater noen variasjoner innenfor enhetstyper.
Eksempel på kritiske synspunkter følger herunder:
- Enkelte eldre systemer som Fahrenheit-skala må bli erstattet av nye skalar, hvis ønsket om å kunne bruke disse eldre skalan for temperaturen ikke kan oppfylles.
- Hva er de nødvendige enheter som det må være mulig å anvende eldre temperatur sisteme på?
Utvikling og fremtidighet
I utviklingen av Celsius-systemet har det vært en rask tilpasning i bruken av dette systemet. I noen fagfelt har man også innført nye enheter, som for eksempel Kelvin.
Dette system er viktig i flere fagfelt hvor det må være mulig å oversvärme og undersvarme temperaturen. Det brukes først og fremmest innenfor andre sammenhenger der matematisk beskrivelse av denne størrelsen har stor betydning, som blant annet meteorologi.
Etter hvert vil flere eldre systemer for temperatur være erstattet med nye skalar.
Sammenfatning
I slutten av dette artikkel om Celsius-systemet skal det bli enklere å oversvärme og undersvarme temperaturen i ulike sammenhenger. Dette system har sin rolle og verdighet innenfor matematisk beskrivelse av denne størrelsen på en måte som er lett å forstå.
Siden 18.-årsjaren på 1700-tallet, da Anders Celsius (1701-1744) presenterte sine egne temperaturskala, har det vært flere variasjoner av temperaturenhet. Dette system er nå brukt i hele verden som det eneste offisielle.
Tilsvarende enheter og sammenligning
Som beskjed om forskning på dette feltet kan man si at de tilsvarende skalar for temperatur har noen like karakteristiske egenskaper, men er ikke entydige i alle henseender. Eksempler følger herunder.
Relevante enheter og sammenlikninger:
- Temperaturskalor
- Kjøle- eller värme-delta (Kelvin)
- Réaumur-skala
Et eksempel på en slik enhet, Kelvin-skalan har vært brukt innenfor flere fagfelt. Dette system er nå brukt i hele verden som det andre offisielle.
Nærtilsvarende enheter og sammenlikninger:
- Værmemperatur (Celsius)
- Fahrenheit
Fahrenheit-systemet ble erstattet av Celsius-systemet på grunn av mange ulike forskjeller mellom dem. Dette system er nå brukt i hele verden som det første offisielle.
I fremtiden vil flere eldre systemer for temperatur bli erstattet med nye skalar, blant andre Fahrenheit-skala og Réaumur-skala.